Osascena

PROGRAM VÅREN 2025

TYSDAG 6. MAI KL.18.00: ALUMNI, UNGDOMSHALLEN

Hvor fri er en folkemusiker i sitt skapende arbeid? Alumni er et prosjekt som går direkte på den skapende prosessen, der målet har vært å undersøke hvor langt man kan gå i å fristille seg egne forkunnskaper, forventninger og fordommer, og utfordre egne kreative grenser.

I Alumni har Vegar Vårdal samlet fire tidligere studenter: Bjørn Kåre Odde, Sigrid Stubsveen, Sivert Holmen og Ingrid Lingaas Fossum. Hver av dem har gitt ham en musikalsk utfordring, og han har utfordret dem. Gjennom året har de jobbet fram musikk de selv ikke hadde tenkt de skulle lage. Men utenfor komfortsonen ligger det mye spennende, vakkert og uoppdaget. Besetningen varierer fra solo-stykker til full kvintett, med diverse feler, langeleik og sang.

I 2025 markerer Vegar Vårdal 30 år som pedagog. Samme år som han begynte på kandidatstudiet på musikkhøgskolen fikk han sin første elev, og siden har han undervist studenter både på NMH, på Ole Bull Akademiet, landslinja i folkemusikk på Vinstra VGS og ved flere nordiske institusjoner. Alumni er hans måte å markere dette på.

Vegar Vårdal, feler og piano
Bjørn Kåre Odde, feler
Ingrid Lingaas Fossum, langeleik og sang
Sigrid Stubsveen, feler
Sivert Holmen, feler

14. MAI KL. 20.00, TRE BRØR BAR: QVAM/PLASSEN

Bendik Qvam og Synnøve Plassen har lang fartstid som duo. Solide røter i tradisjonsmusikken frå fjellregionen ligg i botn når dei byr på moderne folkemusikk, ispedd fengjande riff, bukkehornspel og folkesong. Her smeltar drivande rytmar og nydelege klangar saman i eit intimt og nært lydbilde, som også er prega av at begge har bakgrunn både frå blues og viser. Syng gjer dei begge, og i tillegg trakterer Qvam gitar, mandolin og bukkehorn, Plassen lyre og gitar. Bendik Qvam og Synnøve Plassen er suverene musikarar som formidlar folkemusikk og speleglede på ein inderleg og ekte måte.

SUNDAG 1. JUNI KL. 15.00, OSASALEN: FAMILIEFØRESTILLINGA "DANSE MI DOKKE, SPRINGE MIN HEST"

I denne førestillinga får me møte dei mystiske dansedokkene til Berit på Pynte. Når Berit spelar på langeleiken sin, byrjar små og store dokker å danse. Korleis får ho det til? Er det ein slags magi i den gamle musikken? Og er det eigentleg noko gøy å vere ei dansedokke, når du berre får danse når ein annan bestemmer det?

--------